Det er ikkje berre er eg som er av den PR-kåte typen i familien. Brørne mine tel knapt. Dei har vore så lenge i media, at det blir nesten litt masete å snakka om dei.
Wikipedianarar
Både Jan og Geir har jo til dømes eigne oppføringar i Wikipedia. Det er litt galskap. Eg lurer på om eg får det nokon gong. Eg håper det tek litt tid. Eg tykkjer det virker altfor vakse å vera der. Då kan ein vel nesten knapt rølpa meir..?
Men det eg ikkje visste, var at onkelen min også har byrja å bli mediemann. Her er han i full fart! Bokstaveleg tala.
Far min var med i Stavanger Aftenblad allereie i 2007. Men då var han berre med på ein ”enqueTe”. Han har drive og skrive for Jærbladet også. Då har han laga bokanmeldingar. Men dei ligg ikkje ute på nett. Dårleg gjort.
Mamma har ikkje vore så frampå. Men ho er å finna i media, ho også..! I 2008 kom ho med i Haugesunds Avis, då ho delte sjokoladen sin med svigerinna mi, Britt Synnøve Johansen.
Svigerinna mi har forresten også eiga oppføring i Wikipedia.
Galskap!
For ein familie!
Mjuk start
I dag hadde eg ein svært mjuk og fin start på dagen og veka. Eg var i underetasjen der eg bur!
Eg gjekk på jobb klokka 07:30, og var jammen tilbake heime 08:00! Slikt kan ein leva med! Grunnen til at eg var heimom igjen, var at ho som eig huset har ein butikk i fyrste etasje. Der sel ho garn og stoff og symaskinar.
I dag handla morgonsendinga om strikking. Som ivrig strikkar blei eg sendt ut for å gje dei unge strikkarane eit andlet. Så huseigar Marit, eg og strikkegale Erna Eikås Engen satt og strikka og drakk kaffi. For eit herleg liv. Dette er verdas beste jobb.
Tilbake på huset
Når eg kom tilbake til NRK-huset igjen, laga eg ei nettsak på det heile. Den brukte eg store delar av dagen på. Det er jammen mange ting ein må hugsa på når ein skal skriva for nettet. Det som er litt greitt, er at eg kan dei fleste tinga til eg skal sitja på nett-desken. Viktig å vera tidleg ute..!
Eigentleg
Eigentleg var det meininga den pensjonerte utanriksreporteren Bjørn Hansen skulle koma og ha førelesing for oss i dag. Men.. han satt fast i Frankfurt! For han kjenner openbart ikkje si eiga vitjingstid, og reiste laaangt utanlands når han eigentleg skulle koma til oss.
Alle praktikantane var mildest tala skuffa og vonbrotne. Men kan hende me tilgir han etter kvart. Berre gje oss litt tid. Så skal me sjå på det.
Kjære landsmenn! Vonar dykkar veke har byrja like fint og mjukt som mi.
Gå i fred, og strikk til senebetennelsen tek dykk.
Melkegarnsmjukt
Hilde Matilde