Med tonen frå ”Nisser og dverge” av Wergeland, stod fem nynorskpraktikantar rundt bordet og song seg fram til rett substantivbøying, medan ein livlig 1.amanuensis slo takten på bordkanten. Grammatikken skulle sitte, og dette var måten å pugge den på. Prøv gjerne sjølv:
Hankjønn og høkjønn ubestemt fleirtal
endar på –r, det er sikkert og visst.
Inkjekjønn omvendt, r-en er bannlyst,
får du med det, vert du meister til sist.
Jan Olav Fretland hadde teke turen for å gi oss lydhøyre praktikantar ei lyninnføring i norsk språkhistorie, referere nokre argument frå språkstriden, samt gi eit kurs i nynorsk. Etter ti reglar for ledig og god nynorsk, på 70 minutt, er me no skodde til å kaste oss ut i språkjungelen.
Av høgdepunkt frå førelesinga kan det nemnast at fjøslatin er forbode og at det er langt frå Guds åsyn til eit grisetryne – det gjeld å beherske orda som ligg i mellom.